Lekmannskonferanse: Assistert befruktning

Mellom 10 og 15 prosent av norske par i Norge er i dag infertile. De kan ikke få barn på naturlig måte. Adopsjon er et alternativ, men mange ønsker å ha en biologisk tilknytning til sine egne barn. Kunstig befruktning er derfor noe mange vurderer. Dette kan innebefatte både sæddonasjon, eggdonasjon, surrogati, prøverørsbehandling og mikroinjekson. Mulighetene er mange, men dessverre er flere av disse metodene ikke lov i Norge.

Sæddonasjonen er lovlig i Norge, og mange par har blitt gravide på denne måten. Dette kan skje gjennom noe man kaller prøverørsbehandling (IVF). Man tar ut ca. 10 av de modne eggene til kvinnen, og fører de sammen med mannens sæd i en skål. 1-2 av de modne eggene blir satt inn i kvinnens livmor. Resten av eggene blir fryst ned. En annen metode er mikroinjeksjon (ICSI). Om mannen har få sædceller eller om sædcellen er dårlig til å svømme kan man bruke mikroinjeksjon til å injisere sædcelle direkte inn i egget. Modne sædceller kan bli hentet fra tekstiler eller bitestiklene med en nål.

Eggdonasjon er derimot ikke lov. En eggdonasjon går ut på at man får donert friske egg som befruktes med mannens sæd. Mange mener dette er unaturlig, da fosteret som etter hvert vil vokse ikke er bærerens biologiske barn. Da blir spørsmålet; er det stor forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon?

Nei, det er ikke stor forskjell. Det er noen forskjeller i prosessen, men prinsippene som ligger bak er de samme. Kvinnen som donerer eggene sine, må gå gjennom en hormonbehandling som kan medføre helserisiko. Med god informasjon burde det allikevel ikke være noe i veien for å åpne for det. Eggdonasjon er en av noen få alternativt lesbiske par eller alenemødre har.

I 1983 ble Norges første prøverørsbarn født. Befruktning utenfor kroppen er i dag et helt vanlig medisinsk behandlingstilbud i de fleste land. I følge Medisinsk følelsesregister ble det i 2005 født 150 barn ved hjelp av prøverørsbefruktning. Dette er hele 2,5 prosent av alle nyfødte i Norge. Ved IVF behandling blir resten av de befruktete eggene fryst ned eller destruert. Med dagens teknologi kan vi benytte disse eggene til å forske på stamceller, og på denne måten utvikle nye behandlingsromer for ulike sykdommer.

Vi har teknologien til å gjøre det, vi har kunnskapen til å gjøre det, men de etiske begrensningene holder oss tilbake. Kan informasjon om inngrepene, eventuelle komplikasjoner, risikoer eller andre konsekvenser hjelpe oss et skritt på veien?

Fordypningsoppgave

Mitt tema i fremføringen er populasjon.

Læreplanmålet jeg har valgt er:
2c gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen i en populasjon.

Den foreløpige disposisjonen for foredraget er:
1. Økosystemet
    Forklare generelt hva som kjennetegner et økosystem.
2. Biotiske faktorer
3. Abiotiske faktorer
4. Populasjonsøkologi
    Hvilke faktorer som virker inn på størrelsen i en populasjon.
5. Populasjonsvekst
    Vekstkurver
6. Konklusjon
7. Kilder

Elevforsøk: 2.4 Drivhuseffekten - hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Hensikten med forsøket er å undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder med is smelter. Utstyret jeg trengte for å utføre forsøket var:

To like plastbokser
To steinblokker
To isblokker (isbiter)

I den ene plastboksen (A) plasserte jeg en steinblokk med isbiter på, slik at isbitene blir liggende delvis over kanten av plastboksen. Så fylte jeg boksen opp med lunket vann opp til kanten av boksen. I den andre plastboksen (B) plasserte jeg en steinblokk, og legger isbiter ved siden av, i vannet som jeg fyller plastboksen opp med.

Min hypotese er at når isen smelter i plastboks A, så renner smeltevannet ned i det vannet som ligger rundt vannet, dermed vil vannivået stige. I platboks B vil ikke vannivået stige, fordi det blir ikke tilført noe vann. Så lenge isen flyter i vannet er vannivået konstant.
Hypotesen stemte.

A kan sammenliknes med Antarktis hvor isen ligger oppå en stor øy. Om isen smelter vil det skje som i plastboks A - vannivået vil stige. Dette kan gå utover land som Danmark, Venezia og Holland, som vil få store deler av landet under vann. Dyr som lever på Antarktis vil også få sine områder ødelagt og dyr kan dø ut.

B kan sammenliknes med Arktis hvor isen ligger på vannet, og når isen smelter vil vi ikke merke noe stigning i vannet.