Lekmannskonferanse: Assistert befruktning

Mellom 10 og 15 prosent av norske par i Norge er i dag infertile. De kan ikke få barn på naturlig måte. Adopsjon er et alternativ, men mange ønsker å ha en biologisk tilknytning til sine egne barn. Kunstig befruktning er derfor noe mange vurderer. Dette kan innebefatte både sæddonasjon, eggdonasjon, surrogati, prøverørsbehandling og mikroinjekson. Mulighetene er mange, men dessverre er flere av disse metodene ikke lov i Norge.

Sæddonasjonen er lovlig i Norge, og mange par har blitt gravide på denne måten. Dette kan skje gjennom noe man kaller prøverørsbehandling (IVF). Man tar ut ca. 10 av de modne eggene til kvinnen, og fører de sammen med mannens sæd i en skål. 1-2 av de modne eggene blir satt inn i kvinnens livmor. Resten av eggene blir fryst ned. En annen metode er mikroinjeksjon (ICSI). Om mannen har få sædceller eller om sædcellen er dårlig til å svømme kan man bruke mikroinjeksjon til å injisere sædcelle direkte inn i egget. Modne sædceller kan bli hentet fra tekstiler eller bitestiklene med en nål.

Eggdonasjon er derimot ikke lov. En eggdonasjon går ut på at man får donert friske egg som befruktes med mannens sæd. Mange mener dette er unaturlig, da fosteret som etter hvert vil vokse ikke er bærerens biologiske barn. Da blir spørsmålet; er det stor forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon?

Nei, det er ikke stor forskjell. Det er noen forskjeller i prosessen, men prinsippene som ligger bak er de samme. Kvinnen som donerer eggene sine, må gå gjennom en hormonbehandling som kan medføre helserisiko. Med god informasjon burde det allikevel ikke være noe i veien for å åpne for det. Eggdonasjon er en av noen få alternativt lesbiske par eller alenemødre har.

I 1983 ble Norges første prøverørsbarn født. Befruktning utenfor kroppen er i dag et helt vanlig medisinsk behandlingstilbud i de fleste land. I følge Medisinsk følelsesregister ble det i 2005 født 150 barn ved hjelp av prøverørsbefruktning. Dette er hele 2,5 prosent av alle nyfødte i Norge. Ved IVF behandling blir resten av de befruktete eggene fryst ned eller destruert. Med dagens teknologi kan vi benytte disse eggene til å forske på stamceller, og på denne måten utvikle nye behandlingsromer for ulike sykdommer.

Vi har teknologien til å gjøre det, vi har kunnskapen til å gjøre det, men de etiske begrensningene holder oss tilbake. Kan informasjon om inngrepene, eventuelle komplikasjoner, risikoer eller andre konsekvenser hjelpe oss et skritt på veien?

Fordypningsoppgave

Mitt tema i fremføringen er populasjon.

Læreplanmålet jeg har valgt er:
2c gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen i en populasjon.

Den foreløpige disposisjonen for foredraget er:
1. Økosystemet
    Forklare generelt hva som kjennetegner et økosystem.
2. Biotiske faktorer
3. Abiotiske faktorer
4. Populasjonsøkologi
    Hvilke faktorer som virker inn på størrelsen i en populasjon.
5. Populasjonsvekst
    Vekstkurver
6. Konklusjon
7. Kilder

Elevforsøk: 2.4 Drivhuseffekten - hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Hensikten med forsøket er å undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder med is smelter. Utstyret jeg trengte for å utføre forsøket var:

To like plastbokser
To steinblokker
To isblokker (isbiter)

I den ene plastboksen (A) plasserte jeg en steinblokk med isbiter på, slik at isbitene blir liggende delvis over kanten av plastboksen. Så fylte jeg boksen opp med lunket vann opp til kanten av boksen. I den andre plastboksen (B) plasserte jeg en steinblokk, og legger isbiter ved siden av, i vannet som jeg fyller plastboksen opp med.

Min hypotese er at når isen smelter i plastboks A, så renner smeltevannet ned i det vannet som ligger rundt vannet, dermed vil vannivået stige. I platboks B vil ikke vannivået stige, fordi det blir ikke tilført noe vann. Så lenge isen flyter i vannet er vannivået konstant.
Hypotesen stemte.

A kan sammenliknes med Antarktis hvor isen ligger oppå en stor øy. Om isen smelter vil det skje som i plastboks A - vannivået vil stige. Dette kan gå utover land som Danmark, Venezia og Holland, som vil få store deler av landet under vann. Dyr som lever på Antarktis vil også få sine områder ødelagt og dyr kan dø ut.

B kan sammenliknes med Arktis hvor isen ligger på vannet, og når isen smelter vil vi ikke merke noe stigning i vannet.

Elevforsøk: 2.3 Stjernehimmelen

Forsøket går ut på å observere stjernebilder og stjernenes bevegelse.

Først fant jeg Karlsvogna og Kassiopeia. Polarstjerna fant jeg ved å sikte langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i Karlsvogna. Jeg tok 4-5 slike linjestykker etter hverandre oppover slik at jeg fant Polarstjerna. Den er ikke så lyssterk, fordi den er langt unna jorda.

Etter noen timer fant jeg Karlsvogna og Polarstjerna igjen. De hadde flyttet seg østover. Polarstjerna ligger noen få grader fra forlengelsen av rotasjonsaksen til jorda, som gjør at Polarstjerna nesten står helt stille, mens de andre stjernene ser ut til å rotere rundt Polarstjerna. Roteringen kommer av at jorda roterer om sin egen akse slik at den roterer i forhold til stjernehimmelen.

Kassiopeia ser ut som en skjev W. Når jeg fortsetter gjennom denne kommer jeg til Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkulen. Den er altså den eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveisystemet. Deretter så jeg stjernebildet Pegasus. Like over den stjerna i "hanken" i Pegasus er Andromedagalaksen. Galaksen ser ut som en tåkete dott. Den er 2,3 millioner lysår borte og innholder ca. 100 milliarder stjerner.

Så skulle jeg se etter stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et svart hull vi ikke kan se. På skrå fra Svanen ligger den svært lyssterke stjernen Vega. Omkring denne er det observert gassplaneter, og det er mulig at det finnes jordliknende planeter der også.

Stjernebildet Orion har to stjerner, Betelgeuse som er oransje-rød og Rigel som er blåhvit. Fargene på stjernene sier oss at Rigel har en overflatetemperatur som er mye høyere enn Betelegeuse.

Under beltet finner jeg Orions sverd. Her ser man inn i en galaktisk fødestue, fordi det blir dannet stjerner der.

Ned til venstre for Orion ser jeg Sirius som er himmelens mest lyssterke stjerne, bortsett fra sola. Noen planeter kan være mer lyssterke enn Sirius. Jeg så Jupiter som var mer lyssterk. Den sto mellom sør og sørøst på stjernehimmelen.

Elevforsøk: 2.1 Spektre

I dette forsøket så vi på ulike spektre gjennom et håndspektroskop. Da blir de forskjellige bølgelengdene i den elektromagnetiske strålingen skilt fra hverandre slik at vi kan se fargene hver for seg.

I lysstoffrøret så vi et absorpsjonsspekter hvor det kom fram svarte streker midt i spekteret. Siden vi så en overvekt av blått i spekteret er lyset kaldt og har mye energi. Et lysstoffrør er laget av mest neon, men også litt argon.

Da vi brant magnesium kunne vi se et sammenhengende spekter som viste mest grønt. Med en overvekt av blå og grønn har dette lyset høy energi.

Da vi så på et stearinlys så vi et sammenhengende spekter med en overvekt av rødt. Overvekten av rødt i spekteret forteller oss at lyskilden har lav energi.

Dagslys ga oss et sammenhengende spekter med alle fargene.

Vi brenner magnesium!

Utstyr

Hva tror du kommer til å skje?
Jeg tror magnesiumen kommer til å smelte, fordi det er rikelig med tilgang på oksygen.


Hvordan ser stoffet i porselensskåla ut?
Stoffet i porselensskåla ser ut som hvitt, smuldret kritt

Kalk

Hva kaller vi en slik reaksjon?
En slik reaksjon kaller vi en redoksreaksjon


Skriv ned reaksjonslikningen for denne reaksjonen.
Når metallet magnesium og oksygengass reagerer, blir det dannet magnesiumoksid.
2Mg(s) + O2(g) --> 2MgO(s)

 Redoksreaksjonen

Hvilke av stoffene er redusert og hvilket er oksidert?
Det er magnesium som er oksidert. Magnesiumatomet er positivt ladd og gir fra seg to elektroner som oksygenatomet tar opp i oksygenmolekylet.


Hvilket annet navn har vi for slike redoksreaksjoner der brennbart stoff reagerer med oksygengass?
En redoksreaksjon der brennbart stoff reagerer med oksygengass kaller vi en forbrenningsreaksjon. Dette er en fullstendig forbrenning ettersom et organisk brennstoff brenner med rikelig tilgang på luft og det ikke blir noe igjen av metallet som ble brent.

Skal vi ha bjørn i Norge?

 

Jeg er for bevaring av bjørnebestanden i Norge. Bjørnen har alltid vært en stor del av norsk kultur og er et viktig symbol på villmark. Derfor skal den i like stor grad ha lov til å leve her i Norge, som andre dyr.

Bjørnen er i liket med andre dyr en del av næringskjeden, og lever av både dyr og bær. Det har lenge vært en diskusjon i Norge om man skal beholde bjørnen eller ikke, fordi mange bønder mister deler av saueflokken sin hvert år. Men hvorfor får bjørnen skylden når det viser seg at jerven er den som tar flest sau?

Men det finnes løsninger for å både beholde bjørnen og sauene. Tiltak som elektriske gjerder, tidlig nedsanking, intensiv gjeting av husdyr eller bruk av vokterhunder kan holde bjørner unna.

En sauebonde fra Osdalen har funnet et gjerde som holder bjørn og andre rovdyr ute. Siden 2002 har han ikke mistet en eneste sau. Dette er et bevis på at kun et gjerde kan holde rovdyrene borte fra saueflokken. I stedet for å bruke penger på erstatningsutbetaling til sauebønder burde det fokuseres på å gi penger til forebygging. Les mer her...

Men det er ikke kun sauebøndene som er redde for bjørnen. Mange nordmenn i dag mener at bjørnen er truende og føler seg ikke trygge med den i skogen. Det skal sies at den skandinaviske brunbjørnen, og resten av den nordeuropeiske stammen, er den fredeligste brunbjørnen. Det er i få tilfeller mennesker har blitt skadet av bjørn, og det er viktig å huske at bjørnen i de fleste tilfeller vil vike unna for mennesker når de først møtes.

For å kunne unngå slike dødsfall blant dyr og mennesker er det viktig at vi lærer om bjørnens atferd og om hva vi gjør om vi plutselig møter en bjørn i skogen.

Kilde: viten.no
          wwf.no
          aftenposten.no